Den lengste etappen hittil på 27,4 mil, og hele veien i et øsende regnvær. Over Saltfjeller på ca 700 meter kan der ikke ha vært mange varmegrader. Stoppet på Polarsirkelsenteret og tok for meg av delikatessene de hadde (se bilde). Logistikken med pakkene med fiskepulver fungerer utmerket. Masse hyggelige mennesker å møte som er veldig nysjerrige på "han sykkelisten". Ellers er det en kamp mot klokka for å komme tidsnok fram til hotellene for å sette i gang restitusjonen. Heldigvis har jeg selskap av Garmin GPS som piper og stadig gir meg beskjeder.
Garmins Tyranni
Jeg reiser alene men har med en venn
Computeren Garmin er bygget for menn.
Den kjenner at hjertet slår, og piper når pulsen blir høy
Jeg måler gjennomsnittsslagene og synes at det er gøy,
Svitsjer jeg litt på bildet så lyser stigningen opp
Der passerer jeg Galdhøpiggen, Mount Everest er neste topp
Kilokaloriene tikker og går
ca 10 i minuttet med ømme lår
Ti timers tråkking - en gedigen mengde
6000 i alt på etappens lengde!
Mens øynene hviler på Garmin 705
Merker jeg at computeren driver meg frem
Jeg trenger en pause, men hva sier 705?
Der kommer et pip, jeg gir ham en klem
Jeg fikk heldigvis innrømmet en stopp
Men har kun 5 minutter før Garmin kaller meg opp.
Så er vi her igjen Garmin og jeg
Vi ser på hverandre og legger i vei.
Garmin har GPS og viser veien for meg
Men hva skal jeg med GPS når jeg sykler en Europavei?
Jeg kan ikke klage på Garmin han har så mye inne
Kurver og gjennomsnittsfart er lagret i hans minne
Nå er etappen slutt og Garmin trer tilbake
Og jeg har fri fra Garmin og tar en usunn kake.
Odd
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar